La oss feire livet!

Mange av mine lesere er ironiske lesere. Derfor reagerer de til stadighet på at jeg i denne bloggen taler oppriktighetens og positivitetens sak. Jeg har fått tilbakemeldinger av typen: "You skanky ho." og "Why you be so unironical?" i mine kommentarfelt. Det syns jeg er leit.

Moralen er at jeg ikke kommer til å forandre meg. Jeg kommer til å fortsette å være positiv og hyggelig mot alle jeg møter. Ironi er en feig forsvarsmekanisme som skaper avstand mellom mennesker, avstand som gjør hverdagen tyngre for alle involverte. La meg gi et eksempel:

Jeg sitter i klasserommet og har laget en tegning. Så kommer det to karer. La oss kalle dem Øystein og Magne. De sier: Å, den tegningen var kjempefin. Det de egentlig mener er at tegningen er stygg. Og det er ikke noe hyggelig. Da kunne de heller sagt: Så fin tegning du har laget. Det ville blitt noe annet, for da er de positive.

Moralen er at man ikke bør snakke i kursiv når man er ironisk. Man bør heller ikke snakke i fet, da risikerer man å bli sett på som useriøs og krevende. Jeg snakker alltid i Courier, skriftstørrelse 11 når jeg er ironisk, for å oppnå en mer filmatisk ironi. Min far snakket i Verdana, før han ble deprimert. Nå snakker han uformatert. 

Fra nå av skal jeg daglig poste en gladmelding i Trebuchet. Dagens gladmelding er: Jeg er ikke død, ennå.

Kan STIGA-drømmen bli virkelighet?

Klassens STIGA-spill-avhengige har drømt om dette siden STIGA-spill-cupen. Jeg har drømt ekstra mye om det, ettersom jeg havnet på den forsmedelige fjerdeplassen, som er mer forsmedelig enn alle andre forsmedelige plasseringer tilsammen, blandt dem: 17. plass, 51. plass og delt tredjesisteplass.

Jeg foreslår følgende opplegg: Man melder seg på. Påmeldingsfrist: 15. oktober. Kampene begynner allerede rett etter høstferien. På den måten kan vi komme i gang, men likevel innlemme etternølere i serien.

En gyldig kamp foregår på denne måten: Begge spillere er enige om at det er en gyldig kamp (også kjent som en Guilty Game). En gyldig kamp startes med et håndtrykk og ordvekslingen: Spiller 1: Guilty? Spiller 2: Guilty as charged. En tredje spiller (som også er oppmeldt i seriespillet) må observere kampen og fungere som tidtaker og dommer. Resultatet av en slik kamp skal innrapporteres til sekretariatet av alle tre parter, helst i kor.

Regler for kampene:

Kampenes lengde: 6 min (5 minutter føltes ett minutt for kort)

Passivt spill reguleres av dommeren ved å telle ned fra fem, ved null går pucken over til det andre laget

Ball ut av spill = dropp på et egnet sted, utført av dommer

Man kan ikke score med utskyterknappen. Etter mål starter alltid keeperen med pucken.

Man kan "fikse" på spillerne sine kun når pucken er ute av spill (make up er ikke tillatt)

Pucker som tilsynelatende har vært i mål, men sprætti ut igjen er ikke mål

Regler for serien:

Kampene spilles når spillerne selv ønsker det

det skal spilles to kamper mot hver motstander, hjemme og borte

Hjemmekamp = Svenske spillere

Bortekamp = Finske spillere

Spillerne sørger selv for at de får spilt både borte og hjemme mot hver enkelt motstander

Sekretariatet vil fortløpende formidle resultater og tabell på sin blogg

15. oktober kan sekretariatet forhåpentlig sette opp et fullstendig kampprogram

Hvis noen trekker seg fra serien (noe som egentlig ikke er lov) strykes alle resultater denne spilleren har vært involvert i.

Annet:

Dette er en turnering som krever følgende av deltagerne: Engasjement, raushet, modighet og samfunnsnærhet. Kall det gjerne også en turnering med ispett av ansvar for egen deltagelse.

Det er også en turnering som vil avsløre hvem som er den jevneste og aller beste STIGA-spilleren, ikke bare hvem som har en dårlig dag i en semifinale og en bronsefinale, og i en av gruppekampene.

Hvis du har forslag til flere regler, eller er uenig i de foreslåtte reglene/planene, si ifra i en kommentar.

STIGA-entusiaster: Forén dere!

Et stemningsbilde fra sekretariatet under STIGA-cupen som nylig ble avholdt.

Kjøkkenpoesi

Jeg har en venn som har vært i Amerika. "Over theare" kjøpte han noe sinnsykt kult, masse sånne magneter med ord på, som man kan sette på kjøleskapet og lage dikt ut av. Utrolig gøy på en veldig hverdagslig måte.

Fra nå av skal jeg publisere alle de rare diktene jeg lager. Jeg begynner med dette haikudiktet:

PS: Jeg tror ikke dette har kommet til Norge ennå, de der magnetene. Men si ifra, så kan du få komme hjem til meg å prøve.

Hold utkikk!

Som alle andre roadmovieblogger, setter også min ofte fokus på sosiale utfordringer. I dag: Fotoalbumdødaren.

Dere har alle møtt ham. Fyren som egler seg innpå når du tar hyggelige/morsomme bilder med kameratene dine. Hva skjer med ham, lissom? Kan han ikke ta bilder med sine kamerater? Du vil ikke tro hvor mange av bildene mine som er helt ubrukelige fordi han har kommet snikende inn fra siden, eller stikker hodet opp fra en busk. Nedenfor kan dere se to av de mest graverende eksemplene.

Et tips til alle: Se dere først til venstre, så til høyre og så til venstre igjen før dere tar et bilde.

Bloggens kjernemomenter

Jeg får mange spørsmål om hva en roadmoveiblogg er og hvordan denne roadmoviebloggen skiller seg fra andre roadmovieblogger. La meg redegjøre:

1. En roadmovieblogg handler om søken. Søken etter sannhet, vennskap og fremdrift. Mitt mål som blogger er å opprette kontakt med andre mennesker/bloggere, bringe meg selv og verden videre, samt å fremvise sannhet i sin pureste form.

2. Roadmoviebloggen er i nært slektskap med roadmovie, eller nærmere bestemt: filmen Road Trip. Dette innebærer at en slik blog er preget av tre kjernemomenter: Gleden ved selve reisen. Forviklingskomikk. Underbuksehumor.

3. Når det gjelder min roadmovieblog er den annerledes fordi: Den er kjemisk fri for underbuksehumor. Den forenkler mer enn den forvikler. Den er ingen reise, ettersom jeg ikke liker å skifte standpunkt. Jeg liker heller ikke å pakke.

Og mest av alt: I enden av denne bloggen ligger ikke gjenforeningen, lykken, opprettelsen av balanse. Der ligger tristesse. Erkjennelsen av at reising bare er en måte å forflytte seg på.

Lukten av fritert kylling fra dekkene er i sannhet en annerledes roadmovieblogg. Vennligst slutt å nedlesse meg med kommentarer som argumenterer for noe annet.

Jeg har endelig funnet ut hva essayet mitt skal handle om

Det slo meg da jeg leste Schopenhauer på sengekanten i går. Jeg skal fortelle det her på bloggen, men da må klassekameratene mine love å ikke stjele ideen. 

I korte trekk: Bevisstheten er et epifenomen. Et implisitt essay om marionettespill uten transcendente mål.

På bildet kan du se hvordan jeg ser ut når jeg tenker på Schopenhauer og hans uutgrunnelige eksistens-moralisme.

Foreløpig påmeldte til fredagens STIGA-spill-turnering

Christian Slapshot Fire 

Magnus Cross Tackle

Jon Knock Vant

Ola Ice Roughing

Max Puck Fast

Johnny "Chelios" Tripping

Sigurd Icingfarm Suspensorium

Filip "Sundin" Blueline  

Olav Hurricane Drop

Meld deg på ved å melde deg på i en kommentar til dette innlegget. Det optimale antall deltagere er 16. Nå er vi 9. De første 7 til mølla! Trekning av grupper blir klokken 15.00.

Det vil bli spilt gruppespill, cupspill og finalespill. Hjemme og borte-kamper hele veien. Bortemålsregelen gjelder kun på hjemmebane. Øldrikking påbudt. Noen må ta med potetmel for å gjøre banen glatt.

Min mørke side

La det ikke herske tvil. Under riktige lysforhold kan også jeg gro kinnskjegg.

The hard way

Jeg vet om noen bloggere som bruker begrepet "The hard way" uten å ha følt på kroppen hva begrepet innebærer. Til disse bloggerne: Man kan ikke bruke dette begrepet når man har vokst opp i en rosenrød kjendisverden hvor Tore Ryen kommer på besøk annenhver kveld med nye leker og en flaske vin til far.

Man kan derimot bruke det når man, som meg, hele ungdomsskolen ble kalt Mister Picture-abuse, fordi klassekameratene daglig manipulerte bilder av meg som med all sin injurerende kraft lurte foreldrene mine til å tro at jeg helt uten blygsel hadde seksuell kontakt med husdyr.

I learned all this. The hard way.

Ansiktet til en mobber

Mange av mine lesere lurer på hvordan det er å være mobbeoffer. Det er ikke så lett å gi et enkelt svar på, men jeg skal i løpet av mine innlegg prøve å gi et så nøyaktig bilde av min situasjon som mulig.

Jeg vil begynne med å vise et bilde som gir oss alle en viktig lærepenge. Det er at mobbere kan være hvem som helst. En mobber trenger ikke å være stor og sterk. Han kan også være tynn og hengslete. Litt som han ene i Terkel i knipe.

På bildet ser du en helt vanlig (men tynn) mobber mens han sitter og sysler med favorittmobbingen sin. Den interaktive mobbingen. Problemet med denne typen mobbing er at han kan mobbe alle i verden, når som helst og hvor som helst, så lenge han har en datamaskin. Jeg har prøvd å reporte ham mange ganger, man han dukker alltid opp et eller annet sted på internett med sine spydige angrep og latterliggjørende kommentarer.

Håper dette var til hjelp. Spesielt for dem som lever under samme mottos som meg: "Jeg skal gå, jeg." og "Ikke tenk på meg." 

En oppskrift fra det sosiale kjøkken

Oppskriften er hentet fra komogsnakkmedoss.no. Gjengis med tillatelse fra rettighetshaverne.

Innholdet i en Sarah J. F.:

            En sammensatt, ærlig nachosrett

            Kommer fra Langesund, men har sin opprinnelse i Nordland

 

500 gram varm, men dirkete nachoschips.

250 gram mild, snill ost

1 pakke reflektert og åpen kjøttdeig.

2 kopper Hamsun, alle typer Hamsun går, men jeg anbefaler Mysterier eller Pan, hvis du har det

1 pose med erfaring fra studier innen estetikk

4 klyper med relativt frie tøyler i barndommen

3 ss med distré mais, strødd over

 

La retten småputre i 27 år, så har du en småsprø, direkte nachosrett, både temperamentsfull og mild. Serveres med Hafslund-rømme og en salsa basert på et halvt år med frivillig arbeid i Brasil.

Jeg planlegger å lage en STIGA-spill-turnering

Da jeg våknet på søndag tenkte jeg: a) jeg liker å spille STIGA-spill. b) jeg liker turneringer. c) jeg liker STIGA-spill-turneringer. Jeg konkluderte deretter. På fredag blir det STIGA-spill-turnering etter skolen.

Hvis noen arrangerer det. For eksempel meg.

Vi kan også drikke øl og være venner og si ting til hverandre som vi kan le av. 

d) jeg liker kreative mennesker.

Hvorfor hadde vi ikke blogg på barneskolen?

Jeg vet ikke med dere, men jeg ville definitivt hatt flere venner på barneskolen hvis vi hadde blogg og MSN og Facebook og MySpace. 

Reform 94 blows.