Naturfagseksperiment

Hypotese: Når man soler seg mister man ansikt.

Utstyr:
Bordlampe

Strøm
Ansikt

Arbeidsbeskrivelse: Jeg koblet en bordlampe til stikkontakten i veggen og skrudde lampen på. Deretter stilte jeg den inn slik at den traff meg mest mulig direkte i ansiktet, på denne måten simulerte jeg sollys.

Illustrasjon:

Konklusjon: Man kan miste ansikt i for sterkt sollys. Derfor soler jeg meg minst mulig. 

I dag var jeg på loftet

Det angrer jeg ikke på. Her ser dere resultatet:

Dette er et resultat som jeg vet vil gjøre minst én person plagsomt misunnelig. Det finner jeg en viss glede i, samtidig som det gjør meg trist, for misunnelse er én av de syv dødssyndene.

En gang i fremtiden skal jeg pusse opp spillet som disse canadiske guttene kommer fra. Det gleder jeg meg til. 

På loftet fant jeg også en traktor med en mann inni som slår ut med armene på en tilforlatelig måte. Ganske surrealistisk.

La oss kalle det et nakkspill

Sånn er det når man har nachspiel. Ikke syt og klag over at du ikke var der. Bare innse at du ikke var der. Og angre på at du var et annet sted. Soundtrack: La Bouche - Be My Lover.

Dagens stemning

Akkurat nå hører jeg på musikk. Dagens låt: Josh Groban - You Are Loved (Don't Give Up). 

Jeg har alltid vært glad i musikk. Jeg spilte piano i tre år, men så sluttet jeg med det, men så tok jeg det opp igjen etter noen år, og da spilte jeg for det meste Disney-sanger, fordi søsteren min fikk en Disney-notebok til jul. 

Alt dette har lært meg én ting: Det er viktig å ikke være forutintatt. Jo færre mennesker som er forutinntatte i forhold til hverandre, jo bedre blir verden. Det sier seg nesten litt selv, folkens.

Nå skiftet I-tunes sang: Dagens låt: The Pussycat Dolls - I Don't Need A Man. "I don't need a hand if it only wants to grab one thing!" Det skjønner jeg godt, jenter. Menn bør begynne å tenke på mer enn bare sex. Ett eksempel er Raymond i Alle elsker Raymond. Det eneste han er opptatt er å få kona til sengs. Det er så typisk menn! Bare se på Frank i Step by Step. Han er også mann. Når skal Susan og Debra få fri fra sine brunstige menn? Aldri. Det er i så fall når de mister potensen og må begynne med viagra! He, he.

Selv tenker jeg nesten aldri på sex. Jeg tenker mest på hvordan jeg kan gjøre verden til et bedre sted å være for dem rundt meg.

Surrealistisk tekst

Denne teksten skrev jeg på skolen i dag, ved hjelp av noe som heter stream of confluence. Det er en øvelse hvor det gjelds å bare la pennen "gå av seg selv", eller med andre ord "ikke tenke over det man skriver". Her er resultatet (advarsel: ganske snål tekst):

Jeg sitter og skriver på skolen. Hva skal det neste jeg skriver være? Kanskje noe om meg selv. Jeg kan skrive at jeg heter Elias. Jeg har to foreldre og to søstre. Nå vet jeg ikke hva mer jeg skal skrive, men det gjør ikke noe, for da kan jeg bare skrive om at jeg ikke har noe å skrive om. Jeg må ikke stoppe opp. Kanskje jeg skal skrive noe som ikke passer inn i det hele tatt. Jeg kan skrive: En ku faller fra himmelen. Den får vondt. Dagen etter er den på sykehus. Jeg sitter på skolen og skriver om en ku. Den er rar. Jeg sier til kuen: Du kan ikke bruke gips. Det går ikke på en ku.

Jeg liker surrealismen. Den gjør at jeg kan skrive akkurat hva jeg vil.

Et gjennombrudd

Jeg må bare få blogget litt om gårsdagen. Det var en veldig fin dag. Først og fremst fordi jeg følte at jeg endelig hadde et gjennombrudd med han jeg er støttekontakt for. Jeg inviterte ham hjem til meg og lot ham vinne strategispillet "Settlers from Catan". Det var fantastisk å se hvordan han lyste opp da han håvet inn ressurser og bygget byer og veier. Fantastisk fordi han som regel er litt tverr og sutrete. De gangene han har vært med meg hjem før har han klaget en del. Så nå var det herlig forfriskende å se den lille krabaten le og gni seg i hendene i lykke.

Så er det sikkert noen kritikere som sier: Er det riktig å la den du er støttekontakt for vinne et spill bare for å gjøre ham glad? Jeg mener ja. Det er veldig riktig. I alle fall når du vet at å påføre ham et tap kunne resultert i roping og herjing og velting av stoler.

Når alt kommer til alt så er det den gleden jeg opplevde i dag som er grunnen til at jeg er støttekontakt. Pengene er langt ifra det viktigste. Det tror jeg flere enn meg kunne ha godt av å tenke over. Penger er ikke alt, folkens. Mennesker er viktigere. 

Åpent for tolkning

I dag drømte jeg at jeg spilte Stiga mot Maria Haukaas Storeng. Hun var god. Hun ledet på et tidspunkt 6-2. Jeg klarte å redusere til 6-5 før jeg selvfølgelig våknet.

Hva sier dette om meg? Og hva sier det om Maria Haukaas Storeng? Det meste, sier nå jeg.

Her er et bilde av Maria mens hun spiller Stiga-spill:

Se så glad hun er.

Vi har en elefant i rommet

Man kan si at klassen jeg går i har delt seg i to. En seriøs del, og en mye mindre seriøs del. Selv vet jeg ikke helt hvilken del av klassen jeg hører hjemme i. Det ble ekstra tydelig i dagens klassens time. Vi skulle møte 10.30, men oppmøtet kan ikke ha blitt tolket som obligatorisk av alle. Se på stemningsbildene under.

Slik så høyre del av klasserommet ut (her pleier de seriøse å sitte) (den seriøse av de to elevrådsrepresentantene sees til høyre i bildet) (den andre er hos "legen"):

Slik så venstre del av klasserommet ut (her pleier de useriøse å sitte):

Med andre ord var jeg helt alene på den ene siden. Jeg vurderer seriøst å skifte side.

Jeg er også med i axe-konkurransen :-D

Det er ikke bare "Jon" og "Hasse" som har greie på reklame... hehe, neida ;) De er flinke, de. Bare tulla. :-))

Gå inn på makeme.no og stem på meg. Da blir jeg glad!!!!

Hvorfor?

Dette er det første innlegget på denne bloggen som ikke er skrevet av meg.

Jeg visste ikke engang at dette ble skrevet.

Jeg kommer til og med kanskje til å slette hele innlegget når jeg finner det ut.