Et gjennombrudd

Jeg må bare få blogget litt om gårsdagen. Det var en veldig fin dag. Først og fremst fordi jeg følte at jeg endelig hadde et gjennombrudd med han jeg er støttekontakt for. Jeg inviterte ham hjem til meg og lot ham vinne strategispillet "Settlers from Catan". Det var fantastisk å se hvordan han lyste opp da han håvet inn ressurser og bygget byer og veier. Fantastisk fordi han som regel er litt tverr og sutrete. De gangene han har vært med meg hjem før har han klaget en del. Så nå var det herlig forfriskende å se den lille krabaten le og gni seg i hendene i lykke.

Så er det sikkert noen kritikere som sier: Er det riktig å la den du er støttekontakt for vinne et spill bare for å gjøre ham glad? Jeg mener ja. Det er veldig riktig. I alle fall når du vet at å påføre ham et tap kunne resultert i roping og herjing og velting av stoler.

Når alt kommer til alt så er det den gleden jeg opplevde i dag som er grunnen til at jeg er støttekontakt. Pengene er langt ifra det viktigste. Det tror jeg flere enn meg kunne ha godt av å tenke over. Penger er ikke alt, folkens. Mennesker er viktigere.