Påsketur

I dag har man vært flink. Man gikk seg opp langs Akerselven, helt til man traff på Maridalsvatnet, da hadde man gått i en og en halv time, og da man kom hjem igjen på Fredensborg hadde man gått i enda en time. Man kunne drikke velsmakende vann fra springen med god samvittighet, fordi man allerede hadde hilst på vannet. Det er det som kjennetegner en god påske, lange turer med en viss helning på hellige dager, og smektende vann i strupen, appelsiner og kvikke lunsjer mens fossen buldrer.

Akkurat nu hører man på årets tyske bidrag i Schlagerfestivalen, Miss Kiss Kiss Bang, fremført av duen Alex sings, Oscar swings. Forglemmelig! Grand Prix-sesongen er i vakker blomstring og man ser med skrekkblandet fryd på de vakre blomene som snart skal bli til fruktige maifrukter for så å morkne like fort som de manifesterte seg i sødmende, europeisk musikkglede. Ved min side sitter fruen og maler med maleutstyret hun har fått tak i på Clas Ohlson. Etterpå skal hun lage en sang om folk som er annerledes. Den sangen skal jeg assistere med bassgitaren min, når det blir tid for å fremføre den.

Og på skjermen: Hva annet enn vårt favorittprogram med Keegan-Michael Key i en av de mange hovedrollene. Hett tips: Ikke spill airhockey med en dachs i nærheten. HA, HA! Animals do the darndest things, don't they?

Her er et bilde av Akerselven:

Men sånn så den ikke ut i dag. Den så mer slik ut:Det er vagt deprimerende at man ikke har gått opp langs Akerselven før i sitt liv, Oslogutt som man er. Så spørres det i de mange stuer: Har man fått sansen for den type aktivitet? Nei. For det upraktiske og minimalt tiltalende med elver er at de av naturlige årsaker oppholder seg i daler, som uten betenkeligheter velger å fortone seg som mørke søkk. Jeg liker ikke å befinne meg i søkk, verken mørke eller lyse, til det er jeg for engstelig av natur. Derfor sier alle vi i Fredensborgveien: Ja til flere elver på åskoller. Neste tur legger vi av helt andre grunner til Grefsenkollen.

Til alle mine faste lesere vil jeg ønske en god påske og et godt nytt halvår. Mine sommerforsetter er å oppleve sol og å kunne traktere en tennisracket mer behendig. Tennis er på mange måter morsommere enn badminton og jeg har stor respekt for tennisballer, spesielt etter å ha sett én av dem seile nedover Akerselven i dag i 14.45-tiden, tilsynelatende uberørt av fossefallenes krefter, etter å ha etterlatt fire, for anledningen medynksverdige innvanderunger som for evig og alltid mistet en lojal lekekamerat, hvis sprettende egenskaper skapte fryd og dynamikk i det trivelige, men kompetative sosiale spill. Tennisball med pakistanske hudceller friskt i korttidsminnet du ikke har: Jeg ønsker deg hell og lykke på de syv hav!

Jeg sier som det sies i årets nederlandske ESC-bidrag:

Time is now to make a change.

Are you ready for a brand new start?

Maybe the answer is just this simple song?

Let your light shine!

Og madamen sier: "Du vet at alt jeg maler må vi ha på veggen der inne (soverommet)?" Før hun legger til i en ironisk tone om det nederlandske bidrag: "Hvem er det som har en sånn fin sang?" Jeg svarer ikke på noen av hennes spørsmål, for jeg er opptatt med å notere dem ned i webloggen min.

Påske er og blir påske.