For tiden leser jeg ikke mindre enn tre bøker. Et skuespill, en novellesamling og en roman. Dette gjør jeg utelukkende for å kunne si at jeg har lest dem etter å ha lest dem. Derfor blogger jeg også om det, for ytterligere å spre viten om min lesning. Jeg kan selvfølgelig fortelle mer om hvert av de litterære verkene, men det ser jeg ikke noe poeng i, bare noter dere, verden, at Elias Birkensnase leser, og han leser med bravur. I natt skal jeg lese diktsamlingen
Vaklende skumringspeniser. Men først må jeg skrive samlingen. Her er ett av diktene:
Kuken valser bakover i natten.
Selv om det er natt er det skumring.
Det er skumringstimen som fyller
min karaffels klaustrofobi.
Nå demrer det for meg i skumringen.
Jeg onanerer på skrå.
Nå har jeg lest det også. Ungdommen nå til dags!
Hver gang jeg skriver noe blir jeg enda mer belest. Jeg lager mine egne leksika og slår opp under 26. mars. Der står det blått på hvitt:
Mine våryre bein er larvenes kokonger.
En formiddag skal de fly i nedoverbakke.
2 kommentarer:
Nydelige digte. Men kanskje mangler de enda litt mer prentensiøsitet? Det har jeg hørt er viktig.
Jeg prøvde å gjøre dem noget "modørne" i form og tone, og da bliver pretensiøsiteten av de skadelidende fenomene.
Legg inn en kommentar